Når Spekter-leder Anne Kari Bratten på direktesendt TV sa at sykepleieren måtte bruke mindre tid på Spenst og på café og mer tid på jobben - fikk hun med rette hard motbør fra hele landets hardtarbeidende sykepleiere, også
meg.
Litt av den samme irritasjonen kjenner jeg nå som LO-leder Roar Flåthen
går ut i media med
forslag om å legge inn
flere helger i sykepleierens turnus for å redusere uønsket deltid,
og
får støtte fra Stoltenberg. Ja, det provoserer meg helt ut i fingertuppene!
Turnusen min består i utgangspunktet av over 50% ugunstig arbeidstid (kveld- & helgejobbing + helligdager), og ikke en eneste celle i kroppen min kunne noensinne tenke seg å jobbe mer helg.
Slik som jeg ser det, vil mer helgejobbing også i værste fall kunne føre til
større økonomiske kostnader - i form av økt sykefravær og mistrivsel på jobb.
Det er nesten så ille, synes jeg, at det blir litt komisk.
Det føles komisk at alle forslag om problemløsning som kommer fra høyere hold, handler om at sykepleieren må gi mer og samtidig nøye seg med mindre - budsjettkutt og innsparinger betyr blant annet økt arbeidsbelastning på den enkelte. Det er ingen nyhet.
Hvor lenge skal sykepleieren forventes å gi, uten å få noe tilbake?
Og hvor passer det store behovet for rekruttering inn i tankegangen som LO- og Spekter fører?
Hva er det med enda mer helgejobbing de tror appellerer til sykepleierne og de kommende studentene?
Når alle fakta ligger på bordet, og vi vet at eldrebølgen kommer
- ja, da ville man jo tenke at det kanskje kunne være fornuftig å ta vare på
og legge forholdene tilrette for arbeidskraften som skal bemanne sykehus og sykehjem også i framtiden?
I stedet sitter jeg igjen med inntrykk av at de sykepleiere, leger og helsearbeidere som finnes - de skal brukes for alt det er verdt. Og hvis det stemmer... da er det bare en kortvarig løsning.
En veldig kortvarig en.
Det er tvert i mot trekk som økt grunnbemanning som på sikt ville være gunstig - både i forhold til rekruttering, og i forhold å ta vare på pasientene og de helsearbeiderne vi allerede har.
Jeg har tidligere skrevet om
Bergan Sykehjem i Kristiansund, som har spart millioner på akkurat det. Ved å øke bemanningen reduserte de sykefraværet og kostnadene det førte med seg for innleie av ekstravakter og overtid - samtidig som at både pasienter og pleiere opplevde økt trivsel og økt kvalitet på pleien.
Men det er tydeligvis noe med konseptet økt grunnbemanning som får de store gutta til å skjelve i buksa, for dette får vi aldri høre noe om. Økt grunnbemanning betyr at pengesekken må åpnes,
og det kan vi jo ikke ha noe av! Det som er så trist med det er, som
Bergan Sykehjem har bevist,
at pengene som må brukes på å øke bemanningen her og nå - spares inn på sikt,
og at en investering i helsenorge idag ville gitt avkastning "i morgen".
Så får vi se da.. hvor langt det skal gå, før noen bretter opp erma og hever stemmen -
og jobber for å gjøre helsenorge så bra som det faktisk kan være.
