tirsdag 12. april 2011

Pasienter på samlebånd

Leste en kronikk på dagbladets nettsider i dag hvor overskriften lød "Lær av bilindustrien"Uttrykket pasienter på samlebånd har blitt og blir brukt hyppigere og hyppigere i forhold til diskusjoner og kritikk omkring helsepolitiske spørsmål og utviklingen i Helsenorge - og nå settes det spørsmålstegn rundt hvorvidt vi faktisk må begynne å tenke mer i de baner. Jeg har allerede startet.

Flere ganger når jeg har tatt i mot nye pasienter på sengeposten, har jeg sett at sykepleiere i akuttmottaket nå måler temperatur i pasientens panne. Siden jeg er kritisk til enhver annen temperaturmåling enn den gode gamle rektale, og nekter å bruke hverken mål under arm eller i øre - spurte jeg legen hvordan de målte pannetemperatur. Han svarte at de bruker en slags scanner som scanner pulsåren i pannen (se for deg scanningssystemet i butikken) og at denne scanneren pep når den hadde fanget opp temperturen inne i åren til pasienten. Fantastisk!

Videre er jeg god på å skape bilder i hodet, og jeg så med det samme for meg forskjellige sykepleiere med forskjellige scannere for forskjellige målinger (eks tempertur, blærescan, scanning for arterielt blodtrykk), sitte inne i hver sine båser i mottaket foran et stort samlebånd hvor pasientene kom flytende forbi. I starten av båndet var en automat hvor man kunne velge aktuelle scanninger og målinger for hver enkelt pasient. Der stor legen sammen med pasienten, og prentet inn ID-nummer og aktuelle målinger i forhold til hva som var problemstillingen for akkurat denne pasienten. Pasienten la seg ned på båndet.

Etterhvert som pasientene fløt forbi kunne sykepleieren sveipe scanneren raskt over pasientens ID-brikke, og utføre de målingene på hver enkelt stasjon som legen hadde rekvirert ved automaten i starten av båndet. Og vips, resultatet av scanningen gikk direkte inn i et dokumentasjonssystem som gjorde en rask konkludering, innleggelse eller ikke, og samlebåndet fraktet pasientene videre til de avdelingene som systemet kalkulerte ut var mest relevant for den enkelte. Hvis det ble konkludert med at pasienten ikke skulle innlegges, ble pasienten fraktet til garderoben i ankomsthallen - hvor han eller hun kunne kle på seg og dra hjem. I situasjoner hvor pasienter ble sendt videre til sengeposten, kunne sykepleieren som tok i mot ham eller henne, i dette tilfellet jeg, igjen kjøre en scanner over pasientens ID-brikke og opp kom et skjema på dataskjermen som viste meg hvorvidt pasienten f.eks. var hypovolemisk og trengte væske, om pasienten måtte kateteriseres på grunn av urinretensjon, trengte febernedsettende på grunn av høy temperatur eller hva pasienten måtte observeres videre i forhold til - uten å faktisk måtte gjøre noen målinger selv. Ganske fantastisk eller hva?

2 kommentarer:

  1. Its the future :) Snart kan vi behandle oss selv også :) Sende en tekstmelding med idnummer og få instrukser tilbake :)

    SvarSlett
  2. hehehe du er inne på noe der:p

    SvarSlett