Banebakken

Noe med dette bildet fra le dans la gir meg en god følelse, 

og jeg kan sitte å stirre på det. Lenge. De gode fargene sammen med den 

vakre enkelheten av det hele. Liker det så godt.

Vi fikk utkast av boligsalgsrapport og prospekt sendt over på mail i går, 

og det ser virkelig fint ut. 

Leiligheten blir sansynligvis lagt ut på nettet i helgen, 

og da kan jeg vise noen av bildene som ble tatt.

Tusen takk for alle gode ord og tilbakemeldinger på innlegget i går, 

både på mail og i kommentarfeltet - det setter jeg virkelig pris på! 

Jeg må også bare tillegge, at selv om jeg er trist 

- er jeg av den oppfatning at dette er en bra ting, 

og jeg gleder meg til alt det gode dette innebærer.

Lille persille får bli ordentlig kjent med familien sin, 

så han slipper å strekke ut armene til mormor på Skype

- bare for å forstå at hun ikke kan plukke ham opp. 

Morfar får trille på tur med barnebarnet sitt, 

strakere i ryggen enn jeg noensinne har sett ham tidligere.

Vi kan bare stikke innom bestefar og bestemor i byen, 

uten å planlegge det uker i forveien.

Og det blir godt. Befriende!

Jeg har det altså ikke helt forferdelig, 

men er midlertidig truffet av noe som kan kjennes skremmende likt kjærlighetssorg, 

og det vet jo de fleste av at det blir bedre med tid.

Og så er jeg jo kvinne da. 

Og kvinner er litt ekstra følsomme. 

Eller?

Fin torsdag 

til deg som kikker innom

: )