torsdag 7. april 2011

DAGENS!

Bildet er tatt fra gårsdagens artikkel i Dagbladet
















http://www.dagbladet.no/2011/04/06/nyheter/innenriks/arbeid/arbeidsliv/16098078/

Ja, det må jeg virkelig si. Dette MÅ jo bare være den beste uttalelsen på lange tider, eller kanskje noensinne?

Spekter-direktøren Anne-Kari Brattens uttalelser på Dagsrevyen i går provoserte mange rundt om i Norges land, og det er jo ikke vanskelig å forstå. Spesielt ikke hvis man er en av dem som i følge Bratten bruker litt for mye tid på cafè og SATS og for lite tid på jobben. I forhold til sykepleierenes vilje til å jobbe mer, sier hun: "Det er en tendens nå til at folk prioriterer fritid framfor arbeidstid. Jeg synes alle, kanskje særlig sykepleiere, må opp-prioritere verdien av arbeid. Skal vi få nok arbeidskraft i denne sektoren når eldrebølgen kommer så må folk jobbe mer. De må forstå at de må delta på denne dugnaden. Da kan hverken sykepleiere eller andre bruke tiden de kunne stilt til rådighet for arbeidslivet på å sitte på cafè eller gå på SATS, da må vi delta i arbeidslivet."

Det er helt fantastisk! Anne-Kari Bratten, du har tydeligvis ikke lest leksa di. Ut i fra ansiktsfargen din og din konsekvensanalytiske evne å dømme, vil jeg tro at du ikke har satt foten nok utenfor døra til kontoret ditt til at du kunne ha noen som helst kunnskap om hva som faktisk foregår i verden, og langt mindre hva som foregår i Helseforetakene annet enn tall og rutetabeller. Når jeg tenker på at du faktisk representerer arbeidsgiversiden i Helseforetakene i Norge, vet jeg ikke om jeg skal grine eller le - og jeg håper virkelig at du snakker uten flertallet i ryggen når du kommer med denne uttalelsen på riksdekkende fjernsyn. En så stor og skruppelløs provokasjon vet jeg ikke om jeg bør ta alvorlig - er det egentlig en forsinket aprilspøk som har gått litt langt? Dette synes jeg sier mye om hvilke utfordringer vi i helsevesenet samlet står ovenfor som yrkesgruppe, og det sier enda mer om hvor usynlig og selvfølgelig den jobben som sykepleiere og øvrig helsepersonell gjør egentlig anses for å være. Og hvem vil vel bli tatt som en selvfølge? På hvilket grunnlag kan du forsvare de uttalelsene du kommer med? Og hvordan vet du at sykepleieren sitter på cafè eller trener på SATS når de heller kunne brukt fritiden på jobben? Såvidt jeg vet finnes du ikke på min venneliste på Facebook, og har derfor ikke oversikten over mine statusoppdateringer slik at du kan vite hva og hvorfor jeg ikke er på jobben? Er det ikke også et kjent fenomen at hver enkelts fritid kan disponeres etter eget ønske? Det er jo ikke akkurat sånn heller, at det ikke er jeg som har pendlet i 3 år for å ta en høyskoleutdanning som jeg nå sitter igjen med over 200 000 i studielån etter, og at ikke jeg har jobbet hardt under studiene for å bli den beste sykepleieren jeg kunne bli. Jeg kan ikke erindre at Helseforetakene stod der underveis og heiet meg fram, og jeg kan heller ikke huske at foretakene noensinne har betalt noen avdrag på studielånet mitt eller betalt for julebordet, arbeidsskoa mine eller parkeringen min? Vi jobber helligdager, helger, kvelder og netter som den største selvfølgelighet - menneskers behov for omsorg og behandling under sykdom er ikke et styrt behov og finnes alltid der. Vi kan ikke si nei til flere pasienter, selv om vi allerede har mer enn nok - alle mennesker har rett til god og riktig behandling, selvfølgelig. Men hvor er helsepersonellets rettigheter og hvem passer på at de blir overholdt? Det finnes vel knapt en yrkesgruppe som fortjener mer ros eller annerkjennelse enn helsepersonellet. Det finnes vel knapt en yrkesgruppe som jobber så hardt og under et så stort press som legen, sykepleieren og hjelpepleieren uten å hverken få eller forlange noe særlig tilbake for det. I en årrekke nå har det vært en kjent sak at sykepleiere kjemper for større stillinger, men blir utkonkurrert av det evige budsjettjaget - og den som er så heldig å ha en fast 100% stilling i mange tilfeller bare kan glemme å få ekstravakter, da dette utløser overtid og koster mer enn de fleste arbeidsgivere er villige til å betale. Derfor brukes også sykepleiere fra byråer i disse tilfellene, framfor faste og kjente sykepleiere.

Anne-Kari Bratten, jeg HÅPER det er en større tendens nå for tiden til at sykepleieren velger å gå på cafè og SATS i stedet for å bruke fritiden sin på jobben - hvor pasient- og brukergruppen øker drastisk i andel, ikke bare på grunn av eldrebølgen men også mye på grunn av alle innsparinger, nedskjæringer og sammenslåinger som Helseforetakene gjør rundt om i Norges land. Andelen av pasienter øker, mens andelen av hjelpere og faktiske sengeplasser fortsatt er like mange. Det må være helt tilfeldig at det ikke har skjedd en større skandale enda. Hendelsen på AHUS i kjølvannet av nedleggelsen av Aker for en stund tilbake, hvor en pasient nesten mistet livet liggende i korridoren på grunn av mangleden utstyr og plass - er et eksempel. Det gikk bra med pasienten, og direktøren på AHUS påsto fremdeles at situasjonen var forsvarlig, mens pasienter og personells side av saken speilet noe annet. Hjelp deg selv, før du hjelper andre - får du beskjed om av flyvertinnen når flyet tar av, og du får beskjed om å ta på egen oksygenmaske først, for så å hjelpe sidemannen. Og det er jo selvfølgelig, det. Hvordan skal du behandle og yte god helsehjelp til pasienten hvis ikke du har ressurser til det? Hvis Helseforetakene ville fokusert like mye på Personellbesparende tiltak som de gjør på Budsjettbesparende tiltak, ville kanskje også sykepleieren hatt større kapasitet både i form av overskudd og ønske om å jobbe mer. Men når det blir fler og fler av de dagene der du kommer hjem fra jobben med en følelse av å ikke strekke til, og kaoset i hodet gjør sitt for å redusere livskvaliteten du faktisk har når du kommer hjem fra arbeid - virker ikke dette direkte motiverende for å jobbe mer, vel? Du skal ikke lengre bare behandle pasienten på best mulig måte, du skal også tenke ut billigst måte å gjøre dette på. Flere og flere arbeidsoppgaver, men ingen frigjort tid til å gjøre dem og ingen lønnsforhøyelse. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Hva med å gjøre utdanning og yrke litt mer attraktivt? I et tidligere innlegg skrev jeg om Bergan sykehjem i Kristiansund som innså at de måtte øke bemanningen for å kunne forvente bedret situasjon over tid - og gjorde noe med det. De har bevist at de har spart inn penger på å sette inn flere pleiere, og resultatet er ikke bare overskudd - men også fornøyde pasienter og pleiere. Det er jo egentlig så såre enkelt, men det betyr større utgifter NÅ - og det har vi jo alle forstått at ikke er aktuelt.

Du må forstå, Ann-Kari Bratten, at når eldrebølgen kommer - ja, for den er allerede i gang og vil fortsette å komme - da trenger vi mer arbeidskraft. Men det fungerer ikke sånn, at du kan bruke og bruke den samme mengden arbeidskraft til flere og flere arbeidsoppgaver i denne såkalte dugnaden din uten at dette skal få konsekvenser. Er det helsepersonellets ansvar alene å arbeide i denne dugnaden for å ivareta den voksende pasientgruppen? Nå brennes og slites mye av den gode arbeidskraften dere har idag ut, og fokuset på å ta vare på kommer i bakgrunnen. Kan du ikke se at det er dere som feiler? Hvis dere bare kunne åpnet øynene. Åpne øynene og se at det i større grad faktisk er dere som burde sette i gang en dugnad for å snu situasjonen, i stedet for å hele tiden snu på papirer og bruke tid på å tenke ut hvordan og hva sykepleieren og hjelpepleieren kan gjøre bedre, billigere eller mer av her og nå. Hvordan skal sykepleieren opp-prioritere verdien av arbeid, hvis arbeidet i voksende grad er en påkjenning og betyr mindre tid til familie og hjem? Hvem vil vel opp-prioritere noe som ikke lengre er så attraktivt? Helsenorge trenger uten tvil en kraftig renovering, og det må skje snart. Jeg beklager å måtte skuffe deg, men som med de fleste store renoveringer - hvis man har kvalitet og varighet i minne - så koster dette penger her og nå, men vil sikre kvalitet og innsparing over tid. Lettvindte og kortsiktige løsninger holder ikke. Er det virkelig så vanskelig å innse?

Jeg foreslår at du tar deg en uke eller to på stranda, et par timer på SATS og kanskje også på cafè - så er du helt sikkert hjertelig velkommen til å prøve deg ut på gulvet som helsearbeider over en periode for å utvide horisonten litt. Tror det ville gjort deg godt. Og kanskje ville du nok bitt i deg dine utrolig provoserende og sneversynte ord til slutt?

7 kommentarer:

  1. Flott skrevet Maria! :) Jeg ble virkelig provosert av den kjerringas uttalelser!! Fytti rakkern!!

    SvarSlett
  2. Enig med Linda Beate! Flott skrevet!

    SvarSlett
  3. Det beste jeg har lest på lenge! Kunne ikke vært mere enig med deg i akkurat det du skriver!

    -hjelpepleier i omsider fast stilling, men som nå ser langt etter ekstra vakter og fri på julaften!-

    SvarSlett
  4. Veldig bra skrevet!!! :-)


    hilsen medsøster!

    SvarSlett
  5. Dette var godt skrevet og med poeng som påpeker hvordan det er å jobbe i helsevesenet. Denne måten å behandle ansatte på kunne vel gå for 100 år siden. Å være truende og ovenfra og ned er ganske gammeldags atferd.
    Jeg håper virkelig innlegget ditt blir lest av de som trenger det! Slik som arbeidsgiverne!

    SvarSlett
  6. HEIA!!!!!!
    -sykepleier i delt stilling...med et stadig mindre håp om full stilling på nåværende arbeidsplass.

    SvarSlett
  7. Jeg er ikke like flink med ord som deg, men er så utrolig enig. Har allerede delt innlegget ditt på facebook, og nå tar jeg meg friheten til å linke til den på min blogg. Håper det går bra :)

    SvarSlett