Mammapermisjonen del II

På tredje uka nå er den bittelille nesen til Tomander tett om natta, 

noe som betyr skyll og spray ofte 
- av og til en gang i timen natta igjennom. 

Utrolig hvor mye buse som kan holde hus i en så bitteliten nese??
Jeg mener... hvor kommer alt fra?

Veldig lite søvn gjør noe med viljen og lysten til å trene, 

og nå når jeg sist prøvde å presse meg ned i et par bukser fra tiden før 

- gikk de ikke lengre opp enn hva de gjorde for to måneder siden. Ved knærne sa det stopp. 

Jeg vet ikke hvorfor, men dette gjorde at jeg fikk veldig lyst på pepperkaker,

og følgelig har jeg spist meg mett på pepperkaker nå i to og en halv uke. 

I ettertid ser jeg imidlertid at pepperkakespisingen kanskje ikke var den beste ideèn jeg har hatt

- det eneste jeg har fått ut av det er +5 kg og buksa ikke lengre enn halvveis til leggen.
Sukk. 

Men det ER jo tross alt ikke min feil, det?

Jeg må nok skifte taktikk, og skifte mål.
Nå er det ikke lengre julekjolen som skal passe, men sommerkjolen.
Så da kan jeg spise kaker og konfekt et par måneder til,
kanskje?

Tomander hadde sin første natt på eget rom i natt.
Dårlig timing kanskje, med det tette nebbet og alt.
Før jeg la meg kl 23, måtte jeg inn å skylle hele to ganger
- noe som er ny rekord foreløpig, og jeg tenkte at dette ikke lovde bra.
Jeg var inn og ut av senga 5 ganger fra kl 23 - 05,
og mens jeg faktisk fikk ligge - brukte jeg mye av den tiden til å høre på
uuuuul & gråt fra babycallingen.
Det var med andre ord ikke populært å ligge i storguttseng på storguttrom.
Kl 05 holdt jeg ikke ut lengre og henta gutten opp i min seng i håp om å få sove bare litt,
hvor han var kvitrende kjempefornøyd og brukte de siste to timene til vi stod opp på stikke de små sikkelvåte fingrene opp i nesa mi og dra meg i håret.

Så sitter jeg her igjen da,
med kaffekoppen
- og en pepperkake.
En av de som hang i vinduet på kjøkkenet faktisk.
Og jeg vet ikke om jeg skal gråte eller le av det,
for det er jo ganske trist når du trøstespiser julepynten, eller?

Men det er ikke min feil.
Hadde jeg bare fått sove godt i natt,
så hadde jeg helt sikkert allerede vært på trening.
Helt sikkert.